Historier Som Endret Norge

En mørk novemberkveld i 1942 ulte flyalarmen over et okkupert Oslo. I baksetet på en legebil lå små barn gjemt under en presenning. Da bilen nærmet seg politisperringen ved Majorstukrysset, nølte ikke den kvinnelige legen bak rattet: Hun tutet, pekte på legeskiltet i vinduet, ga full gass og raste tvers gjennom kontrollen. Den natten reddet Nic Waal 13 jødiske barn fra å bli deportert til utryddelsesleirene i Tyskland. Men den livsfarlige redningsaksjonen var bare én av mange kamper i et helt ekstraordinært liv. Nic Waal var Norges første godkjente psykoanalytiker, en radikal kulturbohem og en kompromissløs samfunnsopprører. I en tid da streng disiplin, ris, ørefiker og skam var normen i norske hjem og skoler, var hun blant de aller første som slo alarm. Hun mente autoritær oppdragelse påførte barn dype sjelelige sår, og kjempet utrettelig for at barn måtte få vokse i frihet, trygghet og uten skamforbelagte tabuer rundt sin egen kropp. Da hun etter krigen ble forbigått til overlegestillingen ved…

Midt under en krevende tvillingfødsel på Betanien fødeavdeling i Oslo i 1939, benyttet fødselslege Tove Mohr ventetiden mellom riene til å skrive hastige brev om sin store kampsak. Rundt henne hørtes spedbarnsskrik og fødselsskrik, men blikket hennes var rettet mot samfunnsnøden utenfor sykehusveggene. Som datter av kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller vokste Tove Mohr opp på Thorsø herregård midt i hete politiske og kulturelle debatter. Da hun senere åpnet sin egen legepraksis og overtok ansvaret for fødeavdelingen på Betanien, møtte hun tusenvis av utslitte arbeidermødre fra Oslos østkant. Kvinnene var fanget i endeløse graviditeter, livsfarlige illegale aborter og helsemessig nød forårsaket av utbredt alkoholmisbruk i hjemmene. For sine faglige og radikale synspunkter sto Tove Mohr i tiår med voldsomme offentlige stormer. Hun ble hengt ut i store avisannonser av høyreradikale hetsere som Anders Lange, angrepet av mannlige overleger og møtt med grove anklager om å ville «drepe nyfødte». Men motstanden…

Da freden kom i mai 1945, ble motstandsfolk og krigsfanger feiret som helter. Men krigsseilerne som hadde risikert alt, ble møtt med mistro, byråkrati og stengte dører. Mange kom hjem med ødelagte nerver og dype traumer, bare for å bli møtt på arbeidskontoret med beskjeden: «Du er jo sjømann. Dra til sjøs!». Da ektemannen Leif slet med mareritt og staten nektet å gi sjøfolkene pengene fra Nortraship-fondet, tok husmoren Else Heimstad saken i egne hender. Hun tok sveisekurs for å finansiere jakten på glemte krigsseilere, fikk med seg rikskjendiser som Erik Bye og Per Hansson, endret lover og reiste Norges første boligfellesskap for skadeskutte sjøfolk – Konvoibyen i Risør. Bli med når forfatter Asbjørn Bakke forteller den rystende historien om kampen for oppreisning og rettferdighet. Dette er andre del i vår fortelling om Else Heimstad, fortalt av Asbjørn Bakke. Programleder: Christian Gilsvik Teknisk produsent: Anton Bjarnesson Styve. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See…

Da andre verdenskrig brøt ut, ble over 30 000 norske sjøfolk kastet rett inn i historiens mest brutale maritime slag på Atlanterhavet. Uten uniformer eller militær utdannelse fraktet de flybensin, ammunisjon og mat gjennom et helvete av tysk ubåtkrig, eksplosjoner og iskaldt hav. Hjemme i marinestatsbyen Horten satt 15 år gamle Else Andersen og ventet uten å vite om forloveden Leif levde eller brant i havet. Bli med forfatter Asbjørn Bakke inn i den dramatiske opptakten til Norges største krigsinnsats. Hør hvordan Nortraship ble verdens største rederi og om skrekkscenene ute i konvoiene. Gjennom fortelling om Else og Leif Heimstad får vi høre historien om motet, tapene og kjærligheten som overlevde krigens mørkeste timer. Dette er del 1 om Else Heimstad. Asbjørn Bakke har skrevet boken "Krigsseilernes redningskvinne - en biografi om Else Heimstad". Else Heimstad var en usedvanlig varm, mangesidig og sterk kvinne. Hun brukte hele livet på å hjelpe krigsseilere som var i ferd med å bukke under på grunn av…

Vinteren 1939 blir den kaldeste i manns minne. Da Sovjetunionen angriper Finland, eksploderer krigen på Norges dørstokk. Norske soldater sendes til Finnmark og Troms for å vokte grensen under ekstrem kulde og elendige forhold, mens det i kulissene i Berlin og London foregår et kynisk politisk sjakkspill. Vidkun Quisling møter Hitler i hemmelighet, og et blodig sammenstøt i Jøssingfjorden setter tyskernes invasjonsplaner i høygir. I ukens andre episode med historiker Erik Thomassen fortsetter vi der vi slapp i forrige episode. Thomassen tar oss med helt inn i de dramatiske aprildagene i 1940. Hvordan kunne det ha seg at konkrete advarsler om tyske troppeskip ble oversett? Og hvorfor endte mobiliseringsordren natt til 9. april opp som en delvis mobilisering sendt ut per post? Avslutningsvis ser vi på lærdommene fra 1940. I denne episoden får du høre om Vinterkrigen og den frosne beredskapen: Nygaardsvolds helomvending og soldatenes brutale hverdag i nord. Quislings møter i Berlin og bordingen av fangeskipet…

Våren 1939 ruller tyskernes panservogner inn i Praha. Hjemme i Norge rydder sivilbefolkningen loftene sine for titusenvis av lass med skrot for å verne seg mot brannbomber. Det råder en fredelig dugnadsånd i landet, samtidig som det militære forsvaret holdes på sultegensen med et budsjett på knappe 0,9 prosent av BNP. Hvorfor nektet statsminister Nygaardsvold å bruke en eneste krone mer på forsvar, selv da advarslene om et uvarslet lynangrep begynte å tordne? I denne første episoden har vi besøk av historiker og forfatter Erik Thomassen, aktuell med boken Før invasjonen. Vi hører om det skjebnesvangre året før katastrofen og det dype spenningsforholdet mellom politikernes tro på nøytralitet og folkerett, og de fagmilitæres desperate rop om hjelp. Denne episoden er første av to deler der Erik Thomassen forteller om året før 9.april 1945. Denne episoden tar for seg perioden fra mars til ca september 1939. Før invasjonen av Finland 30.november 1939. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian…

Magnus «Wolf» Larsen – fra taterbarn til norsk boksehelt i New York Denne episoden ble først publisert 22.mai 2023. Han ble født inn i en taterslekt i 1901, mistet faren i et knivdrap som treåring og vokste opp bortsatt hos fremmede gårdbrukere. Men den unge Magnus Larsen hadde krefter «som vedkubber» og et temperament som skulle bære ham helt til boksering i New York. I denne episoden av Historier som endret Norge møter Christian Gilsvik Thor Gotaas, forfatteren bak boken «Magnus «Wolf» Larsen – sjømann og bokser», for å nøste opp livshistorien til en av de mest fargerike norsk-amerikanske skikkelsene fra mellomkrigstiden. Vi hører om flukten til sjøs som fjortenåring, hvordan han slo ned en profesjonell bokser i Rotterdam nesten ved en tilfeldighet, og veien videre til Brooklyns beryktede bokseklubber – der han ble kjent som en fryktløs «crowd pleaser» og møtte selveste Gene Tunney i ringen. Vi får høre at suksessen hadde en pris. Alkohol, kvinner, mafiakontakter og et hardt liv i storbyen tok gradvis…

Norges glemte huleboere: Fra fredløse røvere til eksentriske genier Trodde du huleboere tilhørte steinalderen? Tro om igjen. Helt opp til vår egen tid har nordmenn søkt tilflukt under granittblokker, i mørke bergsprekker og i selvgravde jordhull. I denne episoden tar forfatter og folkeminnegransker Thor Gotaas oss med på en utrolig og overraskende rørende reise gjennom 400 år med norske utbrytere, eneboere og samfunnsutstøtte. En del av norgeshistorien fylt med desperasjon, rå overlevelsesevne og en kompromissløs tørst etter frihet. I denne episoden får du høre om de lovløse og utbryterkongene. Om de fredløse som gjemte seg for øvrigheten i fjellet. Fritenkerne og originaler som Børre Feier, som bygde en «jordvilla» og anla en hengende Edens hage med eksotisk tobakk i en stupbratt fjellskrent på Toten, og Lesar-Jens, den lærde vagabond i tjæredress som satte biskopen på plass. Vi får høre om dramatisk del av vår krigshistorie og urbane originaler. Hør om de 35 menneskene som klamret seg fast i iskalde…

Desember 1944: Milorg på Hedemarken ligger i ruiner. Lederen er skutt på åpen gate, og de gjenværende mennene i ledelsen flykter over grensen. Tilbake står 23 år gamle Eva Jørgensen. Hun nekter å rømme. I stedet tar hun en ladd fransk pistol i klesskapet og bestemmer seg for å gjenreise motstandskampen. I andre og siste del av vår prat om Eva Jørgensen, senere Kløvstad, fortsetter vi samtalen med forfatter Hege Duckert. Hun tar oss med på innsiden av det nervepirrende og utmattende katt-og-mus-spillet mot Gestapo vinteren 1945. Du får høre om det hemmelige partnerskapet med den traumatiserte Oslo-agenten «Jan», de iskalde nettene med skytetrening i mørke jordkjellere, og de nervepirrende sekundene da tyske soldater omringet kontoret hennes med maskingevær. Vi skal også oppleve den enorme triumfen 9. mai 1945, da Eva bar revolver i beltet og marsjerte i spissen for de 1200 motstandsmennene hun hadde ledet inn på et jublende Stortorget på Hamar. Hege Duckert forteller også om det bitre og uforståelige sviket…

Høsten 1997 ringer en eldre dame til Hamar politikammer med en uvanlig beskjed: Hun har et spisestuebord dekket av maskingevær, håndgranater og ammunisjon hun gjerne vil bli kvitt. Damen i telefonen var Eva Kløvstad. Under andre verdenskrig bar hun et hemmelig mannsnavn: «Jakob». Hvordan endte en spinkel, teaterinteressert ung jente fra Hamar opp som den hemmelige øverstkommanderende for over tusen væpnede motstandsmenn på Hedemarken? I denne første episoden om Eva Kløvstad, eller Eva Jørgensen som hun het under krigen, møter vi journalist og forfatter Hege Duckert, som gjennom sin kritikerroste bok Kodenavn Jakob har hentet en av norgeshistoriens mest spektakulære krigshistorier ut av skyggen. Vi spoler tilbake til okkupasjonsårene på Hamar. Du får høre om ungjenta Eva som nektet å bøye nakken da Hirden stormet klasserommet hennes, og hvordan hun utnyttet en tilsynelatende uskyldig sekretærjobb til å drive livsfarlig sabotasje rett under nesa på tyskerne. Dette er historien om den spede starten på en av…

Håvamål, som betyr «Den høyes tale», er et norrønt gudedikt bevart i det islandske manuskriptet Kongeboken (Codex Regius) fra rundt 1270, og framstilles som guden Odins egne råd og fortellinger fremført i hans storslåtte hall, Valhall. Diktet er en innholdsrik blanding av Odins beretninger om egne bragder og praktisk livsvisdom om alt fra måtehold med drikke og lojalitet mot venner, til forholdet mellom mann og kvinne og omsorg for de fattige Håvamål framstilles ofte som en samling mystiske visdomsord fra norrøn mytologi. Men bak de poetiske strofene skjuler det seg noe langt mer praktisk: en helt konkret «overlevelsesguide» for en brutal og lovløs hverdag. I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi professor ved Universitet i Oslo Jon Vidar Sigurdsson for å snakke om hans funn som han presenterer i sin ferske bok, «Håvamål - en nøkkel til vikingtiden». Vi undersøker hvordan Håvamål i realiteten fungerte som vikingtidens sosiale og politiske spilleregler. I et samfunn helt uten politi,…

Denne samtalen er spillt inn før Kong Haralds bortgang 28.august 2026. Samtalen med historiker og TV2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen ble først publisert i Historier som endret Norge februar 2026. --- Da lille prins Harald ble født i 1937, var Norge et ungt kongerike, og kongemakten var fremdeles under oppbygging etter unionsoppløsningen. Han vokste opp i en tid preget av både krig og gjenreisning, mellom tradisjonell lojalitet til kongehuset og et stadig mer demokratisk samfunn. Gjennom sin barndom og ungdom representerte prinsen et nytt kapittel for kongemakten – et som skulle bygge bro mellom folket og slottet. Kampen som definerte Haralds unge voksne liv: kampen for å få gifte seg med den borgerlige Sonja Haraldsen. Med det historiske ultimatumet «Sonja eller ingen» satte Harald selve monarkiets fremtid på spill for kjærligheten. I denne episoden får vi også høre om da prins Harald ble konge av Norge. Da klokkene ringte over Oslo etter Kong Olavs død, ble et hav av blomster og lys utenfor…

Duellen i Gleidingen – Gåten om Tordenskjolds død og ettermæle En hustrig og tåkete novembermorgen i 1720 ender livet til Norges mest feirede sjøhelt på en vinterbrun slette i Tyskland. Viseadmiral Peter Wessel Tordenskjold blir bare 30 år gammel, gjennoboret av en svensk kårde. Men hva skjedde egentlig i kulissene før det fatale støtet falt? Og hvorfor risikerte Nordens største krigsstrateg livet i en ulovlig duell over en krangel om en falsk, syvhodet slange? Sammen med Alexander Wisting nøster vi opp i de mørke mysteriene, komplott-teoriene og det bitre maktspillet som ledet opp til tragedien i Gleidingen. Hvordan ble en voldelig, kompleks og levende barokkriger forvandlet til en uskyldig, endimensjonal glansbildefigur på en fyrstikkeske? Hør om Tordenskjolds siste dager og det mørklagte ettermælet som fulgte. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne en hissig og rebelsk gutt fra Trondheim ende opp som Nordens største sjøkrigslegende? Som 13-åring rømmer Peter Wessel hjemmefra som blindpassasjer i kongens spor, uten et øre på lommen, men med mot og familiens gode navn og rykte. Før han i det hele tatt fyller 18, har han overlevd herjende orkaner og dødelige tropesykdommer som dekksgutt på et beryktet, dansk slaveskip i den brutale transatlantiske trekantfarten. I denne episoden tar forfatter Alexander Wisting oss med på en rå og spennende reise gjennom Peter Wessels stormfulle ungdomsår. Wisting har skrevet Tordenskjold-biografien Duellanten. Wisting forteller den utrolige historien om en dristig og ekstremt ambisiøs oppkomling som nektet å følge marinens regler, sjarmerte kongen og provoserte sine overordnede til vanvidd – alt for å kjempe seg til topps. Dette er historien om hvordan en trassig trøndergutt ble til hele Danmarks-Norges Tordenskjold. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av…

Utover i krigsårene ble det stadig vanskeligere for norske myndigheter å opprettholde et skinn av nøytralitet. Nøytrale Norge mistet til slutt halve handelsflåten sin; 889 skip forliste, og 2123 norske sjømenn omkom i dypet. For å unngå at befolkningen skulle fryse og sulte ble myndighetene tvunget til å bøye av for harde allierte krav. Dette er andre del av vår samtale om Norge og første verdenskrig. I forrige episode fulgte vi Norge som en presset småstat mellom stormaktene, med en handelsflåte som betalte en høy pris for vår nøytralitet. Nå skal vi se på hvordan krigen satte spor i norsk politikk, forsvar og samfunn – og hvordan erfaringene fra 1914–1918 formet veien inn i mellomkrigstiden og mot 1940. Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. - Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge. Programleder: Christian Gilsvik Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See…

I februar 1914 sto statsminister Gunnar Knudsen på Stortingets talerstol og erklærte at den internasjonale himmelen var skyfri. Kun seks måneder senere raste Europa ut i en krig ingen hadde sett maken til. For Norge, som i 1914 bare hadde ni års fartstid som en selvstendig nasjon, ble utbruddet en rystende oppvåkning. Regjeringen ønsket egentlig ikke å ha noen utenrikspolitikk i det hele tatt, men krigen tvang seg raskt innpå oss. Samtidig åpnet konflikten for en ellevill og moralsk utfordrende økonomisk oppgang. Mens nyrike spekulanter i hvite og gule gamasjer drakk sjampanje under den beryktede «jobbetiden», risikerte norske sjøfolk livet på havet. I denne episoden hører vi hvordan det fredelige og nøytrale Norge ble snudd fullstendig på hodet – helt frem til krigen bokstavelig talt falt ned fra skyene da et tysk luftskip havarerte i Hafrsfjord. Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. - Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to…

Hun var datter av regjeringsadvokaten og vokste opp i en dannelseskultur bak Slottet, men endte opp som en internasjonal stjerne som tjente dobbelt så mye som en minister. I denne episoden av Historier som endret Norge forteller vi den utrolige historien om Bokken Lasson (1871–1970). Hun var kvinnen som brakte den kontinentale kabareten til Kristiania og skapte en av våre viktigste kulturinstitusjoner, Chat Noir. Mens storesøsteren Oda Krohg malte bohemlivet, sang Bokken det ut til verden med sin lutt. Karoline med kallenavnet Bokken, som oppsto ved en misforståelse i barndommen og ble hengende ved henne hele livet, startet sin karriere som solsikke. Hør hvordan hun debuterte i et solsikkekostyme i Tivolihaven i 1890 og endte opp som feiret artist på de største scenene i Berlin og London. Vi ser også nærmere på det dramatiske forholdet til «dikterkongen» Holger Drachmann, der Bokken var hans trofaste «pasje» helt til lillesøsteren Soffi sjarmerte ham til ekteskap. Gründeren bak Chat Noir: Hør hvordan hun i…

Hva får en privilegert regjeringsadvokatdatter til å forlate mann og barn, kaste korsettet og bli selve symbolet på et av de mest skandaløse miljøene i norsk historie? I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om det dramatiske livet til Oda Krohg (1860–1935). Hun var ikke bare gift med en av våre største malere, hun var en pioner som banet vei for den selvstendige kvinnen gjennom sin kunst og sin kompromissløse livsførsel. Hør hvordan Oda sjokkerte Kristiania ved å bryte ut av et trygt ekteskap i 1883 for å satse alt på kunsten og friheten. Historien bak gjennombruddet med Japansk lykt, bildet som brakte nyromantikken til Norge. Hennes sentrale rolle i Kristianiabohemen og det intense trekantdramaet mellom henne, Christian Krohg og Hans Jæger. Hør sannheten om den rystende selvmordspakten i Paris, der hun lovet å hjelpe Hans Jæger med å avslutte livet og hvorfor de berømte «Bohembudene» egentlig var Odas personlige angrep på Hans Jæger. Forfatter Kristi Kinsarvik forteller om kvinnen som ble…

I dag tar vi det som en selvfølge at vi kan hente en Grandiosa eller en pose isbiter ut av vårt eget «tekniske vidunderapparat» på kjøkkenet, men veien dit har vært både livsfarlig, iskald og full av propaganda. I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i en tid der det å holde maten fersk var et «enormt styr». Du får høre om: Isdriftens tøffe kår: Før elektrisiteten måtte sterke karer og hester ut på islagte vann for å skjære ut blokker på 200 kilo. Dette var et farlig arbeid der man risikerte både livet og å havne i det iskalde vannet. De velståendes «is-safer»: Visste du at de første isskapene så ut som en mellomting mellom en safe og en kommode, og krevde at en egen «ismann» kom på døren med ferske isblokker?. Fryseskepsis og krigsminner: Etter andre verdenskrig var nordmenn flest faktisk skeptiske til frossenmat. De forbandt det nemlig med dårlig tysk proviant fra invasjonsårene. Da en folkehelt ble fryse-direktør: Hør den utrolige historien om hvordan NRK-legenden Rolf Kirkvåg, etter…

Tenk deg at solen står opp – men ikke varmer. At sommeren aldri kommer. At avlingene svikter. At kulden kryper inn, midt i det som skulle vært årets lyseste tid. I år 536 skjer noe som forandrer verden. Et mystisk slør legger seg over himmelen. Solen blir svak. Temperaturene faller. Hungersnød og uro sprer seg. Dette er ikke en myte. Det er en av de mest dramatiske naturkatastrofene i menneskets historie. Men hva skjedde egentlig i Norge? Hvordan rammet denne krisen menneskene som levde her? Hva skjer med et samfunn når naturen svikter – og hvordan prøver man å forstå det uforklarlige? I arkeologiske funn finner vi spor av frykt, desperasjon og dramatiske endringer: gårder som forlates, gull som ofres, og et samfunn i ubalanse. Sammen med arkeolog Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, går vi tett på året mange kaller det mørkeste i historien – og ser hvordan denne hendelsen kan ha vært med på å forme Norge slik vi kjenner det. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er…

Torstein Raaby var ikke bare en krigshelt. Han var også den munterte telegrafisten med sigaretten i munnviken på Thor Heyerdahls verdenskjente Kon-Tiki-ekspedisjon. Her gikk han fra å være en anonym spion til å bli en internasjonal "rockestjerne" som finansierte studiene sine ved å holde foredrag for fulle hus over hele verden. Denne episoden dykker ned i de mange ubesvarte spørsmålene og mystikkene som fortsatt omgir Raaby. Hvorfor valgte han å endre både navnet sitt og fødselsåret sitt i passet etter krigen? Hva skjedde da han døde under dramatiske omstendigheter i Canada i 1964, bare 45 år gammel, i nærheten av en topphemmelig militærbase under den kalde krigen? Dette er fortellingen om en mann som alltid sa "ja" til eventyret, og som gjennom sin dristighet var med på å endre Norges historie og selvfølelse. Filmskaper Stian Indrevoll bak filmen "Hva skjedde med Torstein Raaby?" forteller om sin barndomshelt. Programleder Christian Gilsvik. Denne episoden ble først publisert 14.november 2022 Podkasten er…

Torstein Raaby blir i dag omtalt som Nord-Norges største krigshelt, men hvem var egentlig telegrafisten med de iskalde nervene? I denne episoden følger vi Raaby fra oppveksten på en fattig gård på Andøya til han ble en av de viktigste agentene i kampen mot Nazi-Tyskland. Vi dykker ned i det nervepirrende radiospillet i Alta, der Raaby satt som Churchills hemmelige agent med en radiosender skjult under gulvplankene på det lokale veikontoret. Mens 25 000 tyske soldater voktet slagskipet Tirpitz rett utenfor vinduet hans, sendte Raaby livsviktige meldinger som til slutt beseglet skjebnen til «Beistet». Du får høre om mannen som opererte for tre forskjellige nasjoner samtidig, og om den ekstreme risikoen som gjorde at han alltid levde i nuet – ofte med tragiske konsekvenser for de som sto ham nær. Filmskaper Stian Indrevoll bak filmen "Hva skjedde med Torstein Raaby?" forteller om sin barndomshelt. I neste episode får du høre at historien til Torstein ikke stopper ved krigens slutt. Programleder Christian…

Innerst i Kåfjord i Alta ligger Tirpitz – et av verdens mest fryktede krigsskip. Fjorden ser rolig ut, men under vann er det nett, sperringer og sprengladninger. En norsk ingeniørstudent kommer på “sykkelferie” for å måle salt og dybder. Skissene hans ender hos britene. Samtidig, lenger øst, brenner hus langs kysten. Folk tvangsevakueres, og noen få norske agenter forsøker likevel å holde radiosambandet i gang – til både britene og Sovjet. I denne episoden skal vi til Finnmark – fra Tirpitz-basen i vest til brent jord i øst. I sommer har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne. Han har fortalt om spionkrigen langs kysten under 2. verdenskrig. Historier fra boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En mørk septemberkveld i 1943 glir en norsk ubåt stille inn mot en liten vik på Senja. Om bord er det ikke bare våpen og utstyr – men noe som skal forandre hele etterretningskrigen i nord. I Kvalvika blir tre SIS-agenter satt i land, sammen med ti radiostasjoner og flere tonn utstyr. Mange av dem som venter, kjenner hverandre fra før. Navn som Upsilon, Libra og Venus skal snart smelte sammen i ett stort nettverk. Kysten av Troms blir de neste månedene som et nervenett av skjulesteder, depoter og sendere. Fra små bygder går det meldinger ut som treffer både Tirpitz og konvoiene i Nordishavet. Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne. Han har fortalt om spionkrigen langs kysten under 2. verdenskrig. Historier fra boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» I dag skal vi til Senja, Kvaløya og Troms – og inn i historien om nettverket som bandt nord sammen. Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See…

Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere. I denne episoden skal vi til Vesterålen og Lødingen, og se hvordan lokal observasjon kobles til jernmalm-trafikken og den store luft- og sjøkrigen. Vi blir kjent med spion Nils Hornæs fra Bergen. Programleder: Christian Gilsvik Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helgelandskysten i 1944. Små øysamfunn ytterst mot havet, fjellvegger som stuper rett i sjøen – og inne i fjellet: en hule. I en bergsprekk på Lurøy ligger en norsk radioagent og trykker seg mot bakken. Han har forsøkt å grave ned kodebøker i myra. Det han ikke rakk å skjule, har han spist. Rundt ham går hundrevis av tyske soldater manngard gjennom terrenget. I en hvit husvegg noen kilometer unna sitter to angivere fra Rinnans avdeling og venter på meldingen: «Her er han.» Denne sommeren forteller forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.», om spionkrigen under 2. verdenskrig. Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge nordmenn som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere. I denne episoden skal vi høre historien om Helgeland som frontlinje i agentkrigen.…

Trondheim blir tidlig en viktig base for den tyske marinen i Norge. Det skjer samtidig som norske etterretningsnettverk begynner å vokse fram, og hemmelige meldinger finner veien ut av byen og videre til London. Midt i dette dukker det opp en tredje kraft: en liten gruppe nordmenn som går i okkupantens tjeneste. De infiltrerer, angir og bygger opp et system som gjør Trondheim til et av de farligste stedene å være agent. Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne på link fra Sverige. Han har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten. I denne episoden skal vi til Trøndelag, til spioner, angivere og en by som rommer hele spekteret av agentkrigen. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når vi snakker om spioner langs norskekysten under krigen, kan man fort se for oss huler ved havet, værbitte menn med kikkert og radio i en ryggsekk. Men en stor del av denne krigen foregikk bak tykke gardiner i vanlige bygårder i Oslo. Der satt unge telegrafister bøyd over hjemmelagde sendere, mens tyske patruljer marsjerte i gatene utenfor. I et rom var det kanskje bare en lampe, en radio, en notisbok – og et lydbilde av små metallstøt som forbandt Norges hovedstad med London. Denne sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og nordmenn som gikk i okkupantens tjeneste som angivere. I denne episoden skal vi inn i Oslos usynlige spionkrig – og se hvordan hovedstaden ble en nerve mellom norsk…

Februar 1940. En pressefotograf fra Haugesund får beskjed om å dra til en liten fjord sør for Stavanger. Der inne, klemt mellom stupbratte fjellsider og islagt sjø, ligger et tysk hjelpeskip: Altmark. Utenpå ser det ut som et handelsfartøy. Inni lasten sitter nesten tre hundre britiske krigsfanger. Om kvelden glir en britisk destroyer inn i fjorden. Det blir skutt, det ropes gjennom natten, menn hopper over rekka og ned i mørkt isvann. Midt i dette står en ung nordmann med kamera. Han heter Sigurd Jakobsen. Bildene hans går verden rundt – og noen måneder senere sitter den samme mannen i London. Denne gangen ikke som fotograf, men som spion. I sommeren har vi med oss forfatter og historiker Knut J. Støvne, som har skrevet boken «Spioner og angivere – agentkrig på norskekysten 1940–45.» Gjennom flere episoder skal han ta oss med inn i den usynlige krigen som utspilte seg langs kysten: hemmelige radiosendere i fjellhuler, unge menn og kvinner som risikerte livet for å rapportere om tysk skipstrafikk – og…

I historiene om vikingene er det lett å se for seg raske skip, brennende klostre og brutale angrep langs Europas kyster. Men det er bare begynnelsen. For etter de første møtene skjer det noe annet. Vikingene blir værende. På Irland vokser det frem noe nytt – ikke bare plyndringstokter, men bosetninger, handelsplasser og etter hvert byer. Steder som Dublin, som i dag er en europeisk hovedstad, har røtter i nettopp disse møtene over havet. Vikingene grunnla Dublin som en befestet handels‑ og militærbase ved elven Liffey rundt 841, bygde opp en by med palisader, gater og hus, og gjorde den til et vikingkongedømme og et viktig senter for handel og slaveøkonomi i Irskesjø‑området frem til byen gradvis ble innlemmet i det irske maktsystemet på 900‑ og 1000‑tallet. Hvem var egentlig disse menneskene som dro fra Norge? Hva fikk dem til å bli? Og hvordan levde de side om side med den irske befolkningen? Og kanskje enda viktigere: Hvordan har disse forbindelsene over Nordsjøen vært med på å forme både Irland og Norge…

På 1700-tallet var Norge tett knyttet til havet. Skip fraktet trelast, varer og mennesker ut og inn av landet, og sjøfarten bandt norske kystsamfunn til et større internasjonalt handelsnettverk. Men hva betydde egentlig denne utviklingen for Norge – og for nordmenn som levde i en tid der havet var både mulighet og risiko? Med utgangspunkt i Porselensvraket i Skagerrak ser vi nærmere på Norges rolle som sjøfartsnasjon, og på hvordan havet var med på å forme landet vårt. I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø ved Norsk Maritimt Museum, som tar oss med tilbake til 1700-tallet og forklarer oss Norges rolle i den internasjonale skipshandelen. Programledere: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et sted på 600 meters dyp i Skagerrak ligger et skipsvrak som har vært skjult i flere hundre år. Lasten består blant annet av kinesisk porselen, og funnet åpner for en historie om handel, havari og forbindelser mellom Norge og resten av verden på 1700-tallet. Hva slags skip var dette, hvor kom det fra, og hvorfor er funnet så viktig? I denne episoden møter du maritimarkeolog Frode Kvalø fra Norsk Maritimt Museum, som tar oss med ned til et av de mest spektakulære vrakfunnene i nyere norsk historie. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi til det som kanskje for noen står som det absolutte høydepunktet i moderne norsk idrettshistorie: VM i Frankrike 1998. Sankthansaften i Marseille der Brasil ble slått, og Karl Johan ble forvandlet til en scene som minnet om frigjøringsdagene i 1945. Med oss for å forklare hvorfor dette skjer og hvordan det preget oss, er forfatter Magnus Helgerud. Han er forfatter bak boken Fotball forklarer livet - menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner. Beskrevet som en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter 56 år i fotballens ingenmannsland var Norge endelig tilbake i det gode selskap da amerikanerene åpnet dørene for fotball-VM i 1994. Hva gjorde det med oss som nasjon når lille Norge, ledet av en anti-autoritær Østfolding i gummistøvler utfordret de gjelde fotballnormene og kom til det forgjettede land med kofferten full av selvtillit. Med oss for å forklare hvordan dette mesterskapet preget oss, er forfatter Magnus Helgerud. Han har skrevet boken Fotball forklarer livet - menn som griner, nasjoner som skjelver og håp som aldri slukner. Forlaget skiver at det er en populærvitenskapelig overstegsfinte på alle dem som hevder at fotball bare er et spill.  Følg @historiersomendretnorge på Instagram. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent Christian Konglund. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I mars i år ble det gjort et gullfunn på Jæren. Gullgubben fra Hauge i Klepp, er det første av sitt slag i Rogaland siden 1897, og det bringer totalen til 17 slike sjeldne gullfolier fra området – knapt større enn en negl, men ladet med hemmeligheter fra yngre jernalder. Hva betydde disse mystiske gjenstandene for eliten i en tid lenge før vikingene? Vi har invitert professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma, som kjenner Jærens arkeologi på fingertuppene. Hun forteller om funnet, gullgubbenes rolle og hvordan de ble brukt i Norge. Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi høre om vår aller eldste og kanskje tetteste allianse med en annen art. Vi sier ofte at hunden er menneskets beste venn, men i boken Flokken tar arkeolog Kristin Armstrong Oma oss med på en reise som viser at hunden er langt mer enn et kjæledyr, den har vært en sivilisasjonsskaper. Gjennom tusenvis av år har hunden og mennesket fulgt de samme migrasjonsrutene og formet hverandres liv. Fra de første sosiale ulvene som søkte mot våre bål, til jernalderens trofaste sagahunder og dagens familiemedlemmer, har hunden satt dype potespor i både historien og hjertene våre. Professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma forteller oss hvordan dette unike samspillet har endret oss som mennesker og hvordan vi har skapt en felles livsverden på tvers av artsgrensene. I episoden får du høre om norske funn som forteller om våre forfedres forhold til hunden. Hør hvordan hunden endret Norge ved å fungere som en brobygger til andre arter. Uten hunden…

I 2025 er verden radikalt forandret fra den optimistiske tidsånden ved årtusenskiftet. Fukuyamas idé om det liberale demokratiets endelige seier er erstattet av stormaktsrivalisering, kriger i Ukraina og Gaza, og en fotballverden preget av sportsvasking og skitne regimer. Midt i dette står det norske landslaget foran sin viktigste test på et kvart århundre. Ved roret står Ståle Solbakken, mannen som selv bar kapteinsbindet da forbannelsen inntraff i år 2000. Nå leder han en ny generasjon , sammen med barndomskameraten fra Grue. Dette er historien sønnene som sonet for fedrenes synder, hvordan de brøt 25 års tørke i 'betongkatedralen' i Milano, og hvordan norsk fotball endelig fant veien tilbake til den største scenen av dem alle. Forfatter Alfred Fidjestøl er gjest denne uken. Han har skrevet boken "Oppstandelsen" - den definitive fortellingen om hvordan norsk fotball gjenoppsto – fortalt fra innsiden av garderoben. Programleder Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau. Intormusikk: Upright Music…

Året er 2000. Norge er en oljenasjon preget av en «vulgær selvtillit», og det norske herrelandslaget i fotball er rangert som nummer sju i verden. Verdenspolitikken befinner seg i en sjelden, optimistisk dvale og statsviteren Francis Fukuyama har proklamert «historiens slutt». I juni dette året reiser 15 000 nordmenn til den nederlandske byen Arnhem for å se Norge sikre avansement i fotball-EM mot lille Slovenia. Men det som skulle være en parademarsj, ender med «blasfemisk feighet» og et nasjonalt traume - som ble starten på en 25 år lang ørkenvandring preget av keepertabber, slag i Drammen, grå joggebukser, smitteværnsregler og en endeløs rekke med fortapte muligheter. Hvor mannen som bar kapteinsbindet i Arnhem selv måtte gjenoppstå - for å lede oss ut av lidelsen. I denne episoden får du høre om et nasjonalt fotball-traume. Det norske herrelandslagets trøblete år fra Nils Johan Sembs knefall sommeren år 2000 - til den etterlengta oppstandelsen. Forfatter Alfred Fidjestøl har skrevet boken Oppstandelsen,…

I denne episoden av Historier som endret Norge skal vi reise tilbake til 1700-tallets Christiania – en by preget av ekstreme sosiale kontraster, lukten av nyskåret trelast og en gryende nasjonal selvstendighetstrang. På denne tiden var byen i ferd med å transformeres fra en strengt regulert militær bastion under Akershus festning til å bli Norges ubestridte økonomiske og kulturelle tyngdepunkt. Vi skal utforske de to sidene av byens ansikt: På den ene siden har vi Kvadraturen, med sine snorrette gater, murtvang og fornemme paleer der «plankeadelen» levde i kontinental luksus. På den andre siden finner vi de kaotiske forstedene som Vaterland og Grønland, der arbeidere, dagarbeidere og fattigfolk levde under kummerlige forhold i enkle trehus rett utenfor byvollene. Dette var en tid der enorme formuer ble skapt gjennom trelasteksport til England og Holland, og der navn som Anker, Collett og Leuch fungerte som et uformelt aristokrati som utfordret de danske embetsmennene. For å hjelpe oss med å gjenskape…

I dag skal vi gå tett på en fascinerende og kraftfull skikkelsene i norsk historie, en kvinne som ofte har stått i skyggen av sine berømte sønner, men som var selve fundamentet for et av landets største imperier. Karen Elieson (1723–1806) ble født inn i den absolutte eliten i Christiania som datter av den styrtrike trelasthandleren Iver Elieson. Da hun i 1744 giftet seg med Christian Ancher, var det ikke bare en forening av to hjerter, men en strategisk fusjon av to av Norges mektigste finansdynastier. Men Karens virkelige prøve kom i januar 1765, da ektemannen Christian døde brått og etterlot henne alene med ansvaret for et handelshus i en tid preget av økonomisk usikkerhet og politisk maktkamp. I en mannsdominert verden tok hun et radikalt grep: Hun endret firmaets navn til KSCA (Karen, salig Christian Anker og Sønner) for å markere sitt lederskap og sikre sønnenes arv. Fra sitt praktbygg, Paleet, styrte hun både selskapslivet og forretningene med en jernvilje som la grunnlaget for at sønnen Bernt ble…

I 1879 knakk kaptein Johan Mejlænder koden for hvordan man kunne legge røkt brisling i olje på boks. Produktet ble umiddelbart døpt «røkede norske sardiner», og suksessen lot ikke vente på seg. Allerede på 1880-tallet ble de norske boksene eksportert til land så langt unna som Chile, Australia og Burma. Men suksessen provoserte de store sardinnasjonene lenger sør i Europa. De mente at navnet «sardin» kun kunne brukes om deres egen fisk, Sardina pilchardus, og ikke om den norske brislingen. Dette ble starten på de store sardinrettsakene – en serie internasjonale rettstvister som satte hele den norske hermetikkindustriens fremtid på spill. Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før oljeeventyret i Nordsjøen hadde Norge et annet industrieventyr som var like dominerende, internasjonalt og avgjørende for nasjonsbyggingen. Utviklingen av den norske hermetikkindustrien representerer selve fundamentet for Norges overgang til en moderne, høyteknologisk industristat. (Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A ) I denne episoden følger vi reisen fra de spede forsøkene med kjøtthermetikk i Drammen i 1841, til det store gjennombruddet i 1879 da man knakk koden for å legge røkt brisling i olje. Vi ser hvordan denne teknologien spredte seg langs hele kysten og gjorde brislingen til en global salgssuksess som nådde markeder i alle verdenshjørner. Fabrikkene inneholdt kvinnerevolusjon, en teknisk revolusjon - samtidig som det var utstrakt bruk av barnearbeid. Hør om «iddisene» – de fargerike etikettene som brukte polfarere, konger og norske fjorder som ambassadører for den nye nasjonen Norge. Bli med på en reise inn i fabrikkhallen, der lukten av brislingrøyk betydde…

Del 3: Kampen for grunnloven og 17. mai som nasjonalsymbol Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest. Den tredje og siste delen forklarer Ottosen hvordan 17. mai utviklet seg fra en privat markering til en politisk kampsak og et samlende nasjonalsymbol. Det var en langvarig konflikt mellom Stortinget og Karl Johan, som ønsket mer makt og absolutt veto. Vi får høre hvordan den russiske tsaren fungerte som grunnlovens beskytter av geopolitiske hensyn. Professoren beskriver viktige hendelser som Torgslaget i 1829, Wergelands rolle, og hvordan Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 introduserte barnetoget som en bevisst nasjonal mobilisering. Til slutt diskuteres det hvordan 17. mai har endret seg fra å være en politisk "kampplass" til å bli en feiring av demokrati og fellesskap, spesielt etter 1945. Programleder Christian Gilsvik Podkasten er produsert av Screen Story for…

Del 2: Opprør, Eidsvoll og unionen med Sverige Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og gir oss et innblikk i dramatikken som gjorde at vi fikk Grunnloven. I del to rettes søkelyset mot Christian Fredriks ankomst til Norge og den norske motstanden mot Kielfreden. Professor Ottosen beskriver frykten for svensk herredømme og hvordan ideen om folkesuverenitet ble brukt både idealistisk og realpolitisk for å avvise at en konge bare kunne gi et folk videre til en annen. Vi får høre om det hektiske arbeidet på Eidsvoll, den korte krigen mot Sverige sommeren 1814, og hvordan Karl Johans ønske om en stabil fred førte til Mossekonvensjonen, der Norge fikk beholde grunnloven i bytte mot å gå inn i en personalunion. Episoden tar også for seg den økonomiske krisen og de vanskelige gjeldsforhandlingene med Danmark i årene etterpå. Programleder Christian Gilsvik.…

Denne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og forklarer at Norges overgang fra dansk til svensk styre var preget av stormaktspolitikk, matmangel og militære gnisninger fremfor en umiddelbar lyst på selvstendighet. Denne første delen tar for seg bakteppet for "mirakelåret" 1814 og hvordan Napoleonskrigene førte til at Norge ble et krigsbytte. Professoren forklarer hvordan Danmark-Norge ble tvunget inn i allianse med Napoleon etter britenes "flåteran" i København, og hvordan Sverige, under ledelse av den nye kronprinsen Karl Johan, sikret seg løfte om Norge som kompensasjon for tapet av Finland. Episoden belyser også den gryende norske misnøyen med unionen med Danmark, matmangel som følge av britiske blokkader, og hvordan de militære trefningene mot Sverige i 1808 bidro til en tidlig følelse av at "vi klarte oss selv". Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er…

Etter unionsoppløsningen ble Fritz Wedel Jarlsberg det selvstendige Norges ansikt utad fra sitt storslagne palé i Paris. Denne episoden tar for seg hans største politiske triumf: hvordan han utnyttet seiersmaktenes takknemlighetsgjeld etter første verdenskrig til å sikre Norge suvereniteten over Svalbard – et område som i samtiden ble døpt «Fritzbergen». Vi får et unikt innblikk i baronens ekstravagante liv som en av Norges rikeste menn, hans kompliserte forhold til kong Haakon, og de skjulte sidene ved hans privatliv og legning. Episoden kulminerer i en dramatisk flukt fra nazistene i en Rolls-Royce og hans siste dager i Lisboa, der han til det siste opprettholdt stilen som en «grand seigneur» av internasjonalt diplomati. (Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A ) Dette er andre episode om Fritz Wedel Jarlsbergs liv. Per Arne Totland er gjest. Han har skrevet boken "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser". Programleder: Christian Gilsvik. Teknisk produsent: Simon Lynau.…

Han var super-diplomat og super-kjemdis i sin samtid. Bli kjent med mannen som ble født med «hele sølvbestikket i munnen» og vokste opp med det kongelige slott i Christiania som sin lekegrind. "Påfuglen" Fritz Wedel Jarlsberg valgte diplomatilivets salonger fremfor familiens militærtradisjoner. (Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A ) I denne episoden følger vi Fritz fra hans tidlige år som ung attaché i Paris til rollen som Norges strategiske geni i Madrid, der han sjarmerte spanskekongen med klippfisk. Vi ser hvordan han fungerte som en hemmelig bakkanal mellom sin venn kong Oscar II og norske politikere under konsulatsaken, før han i 1905 foretok sitt livs mest dristige snuoperasjon. Hør dramaet da Fritz vendte svenskekongen ryggen og overbeviste verden om at Norge trengte en ny konge. Dette er første episode om Fritz Wedel Jarlsberg. Med oss for å fortelle om hans liv og virke er biograf Per Arne Totland. Forfatteren bak "Fritz Wedel Jarlsberg – Diplomat uten grenser".…

Vi lærer ofte om historiens store diktatorer som menn i uniform, men bak og ved siden av dem sto kvinner som var like overbeviste og tidvis like grusomme. Hvorfor er disse kvinnene nesten borte fra historiebøkene? Er det fordi vi nekter å tro at kvinner kan være i stand til den samme ondskapen som menn? Sammen med forfatter og historiker Nora Steenberg tar vi et oppgjør med myten om «det milde og sårbare kvinnelige». Vi forklarer hvordan konseptet «apolitisk politikk» ble brukt til å mobilisere millioner av kvinner til nasjonalsosialismens tjeneste, og vi møter skikkelser som "har arbeidet i det ondes tjeneste". Bli med på en reise gjennom det 20. århundrets mørkeste ideologier, sett gjennom øynene til kvinnene som aktivt valgte å tjene dem. Programleder Christian Gilsvik Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem var kvinnen som personlig kjørte Vidkun Quisling til statskuppet natt til 9. april 1940? Halldis Neegaard Østbye var en moderne skipioner og kvinnesaksforkjemper, men hun ble samtidig «uten tvil Norges mest fanatiske nazikvinne». I denne episoden utforsker vi de enorme paradoksene i hennes liv: Hvordan kunne en kvinne som kjempet for likestilling i idretten, bli den viktigste ideologiske motoren bak Nasjonal Samlings mest ekstreme rasehat? Vi dykker ned i hennes mørkeste skrifter under pseudonymet Irene Sverd, og ser på det nådeløse brevet der hun sammenliknet jøder med dyr som måtte skytes. Historiker Nora Steenberg tar oss med fra barndommens tragedier i Stor-Elvdal, via maktens korridorer, til en dramatisk flukt på ski over fjellet i fredsdagene 1945. Dette er historien om kvinnen som endret norgeshistorien fra passasjersetet, men som siden ble skrevet ut av den. Sammen med Ida Rydning har Nora Stenberg skrevet boken «I det ondes tjeneste - totalitære kvinner i historien». Nora Stenberg er også kjent…

Hva har verdens største fotballstjerne til felles med Norges viktigste kongesagaer? I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i den utrolige fortellingen om Snorre Sturlasons Heimskringla – et verk som er så sentralt at man kan spørre seg om Norge i det hele tatt ville eksistert som en selvstendig nasjon uten det. Vi tar utgangspunkt i nyheten som overrasket mange: Fotballstjernen Erling Braut Haaland har kjøpt et unikt eksemplar av Mattis Størsønns saga-oversettelse fra 1594. Dette er Norges dyreste bok, med en prislapp på 1,3 millioner kroner, og Haaland har valgt å gi denne historiske skatten til biblioteket på Bryne. Hvorfor er denne gamle boken så verdifull? Sammen med Ørjan Zazzera Johansen fra Garborgsenteret utforsker vi hvordan Snorres fortellinger gikk fra å være maktkamp og propaganda i middelalderen til å bli selve fundamentet for den norske identiteten på 1800-tallet. Hør om lovsigemannen og maktmennesket Snorre som ble drept på ordre fra kongen, men som rakk å skape det som…